Historien om den kaspiske hesten er like fargerik som hestene selv. Det kan virke som om små ville hester alltid har streifet omkring sentral Iran. Da deres territorium var begrenset av sjøen på den ene siden og fjellet på den andre, ble rasens renhet bevart gjennom århundrene.

Den kaspiske hesten er en urgammel rase av små hester, gjenoppdaget på sydsiden av det kaspiske havet. Et lite antall lever fremdeles vilt i rismarkene, bomullsmarkene og skogene i de fjerne Elburz fjellene.

Bevis på at en hest av kaspisk type har eksistert så tidlig som 3000 B.C. finnes i gamle skrifter og kunstprodukter. En terrakotta minnetavle fra 2. årtusen Mesopotomia som viser en liten hest, ridd med nesering, kan sees på British Museum. Kongene Ardashir 1 (AD224) og Shapur (AD260) ble avbildet på steinrelieffer med små hester som rakk kun opp til livet. Det er antatt at den kaspiske hesten ble holdt som kjæledyr av den kongelige familien av Persia (nå lran). For å bevise sin styrke som leder, brukte Kong Darius disse modige og raske hestene til å dra stridsvogner i offentlig demonstrasjoner av kamper med løver.

Hester av kaspisk type ble gitt som gaver til Kong Darius den Store (522-536BC). Disse hestene er avbildet på de store steinrelieffene ved siden av trappegangen i palasset i Persepolis.

På midten av 60-tallet gjenoppdaget Louise Firouz rasen i Irans fjellområder, rett syd for det kaspisk havet. Hun kjøpte 7 hopper og 6 hingster for å etablere en grunnstamme i en privat avlssenter i Iran. Hun benyttet seg av moderne genetiske testmetoder for å opprettholde et stort mangfold av gener i populasjonen, som igjen sikret et fortsatt mangfold i denne gamle rasen. Hun startet også den første forskning av historien til denne urgamle rasen.

Hestene ble skolert slik at de kunne brukes i ridetimer for barn. I 1970 ble the Royal Horse Society (RHS) grunnlagt av Shah’en av Iran for å kunne opprettholde og forbedre de nationale iranske hesterasene.

I 1974 beslagla RHS hele flokken til Louise Firouz. I etterkant av dette tapet, lokaliserte hun igjen hester i Iran, og startet en ny avlsgruppe. I 1977 ble hun tvunget til avvikle denne på grunn av et statlig forbud mot eksport av kaspiske hester, og på grunn av økonomiske vansker. Selv om hun fortsatt arbeidet for å reetablere rasen til tross for innblandingen av RHS, ble dette arbeidet enda mer innviklet i løpet av de påfølgende årene på grunn av den politiske uroen i Iran, Shah’ens fall, den islamske revolusjonen og den lange krigen mellom Iran og Iraq.

Louise  Firouz klarte likevel å eksportere 9 hingster og 17 hopper, som representerte 19 forskjellige kaspisk hest blodslinjer, fra Iran til Europa i løpet av tidlig 1970. Disse 26 hestene utgjorde den europiske grunnstammen.

 
I 1992 inneholdt den International Caspian Stud Book 38 registrerte iranske kaspiske hester. L. Firouz fanget ytterligere flere ville hester eller kjøpte de når det var mulig, overalt i Iran. Ved å bruke moderne genetiske metoder, klarte hun å fastslå at ingen av disse hestene var beslektet i rett linje til de europeiske hestene. DNA studier har bevist at de var alle en del av det samme unike ”gene pool”, og at alle var renrasede kaspiske hester.

This history of the Caspian breed is as colorful as the horses themselves. Small wild horses had roamed west central Iran seemingly forever. Because their territory was bounded by the sea on one side and mountains on the other, the purity of the breed was maintained over the centuries.

The Caspian is an ancient breed of small horse rediscovered on the southern shores of the Caspian sea. Small numbers still exist in a semi-feral state in the rice paddies, cotton fields and forests of the remote Elburz mountains.

Evidence that a Caspian type horse existed as early as 3000 B.C. can be found in ancient writings and artifacts. A terracotta plaque from 2nd millennium Mesopotamia showing a small horse ridden with a nose ring can be seen at the British Museum. Kings Ardashir 1 (AD224) and Shapur (AD260) were depicted on stone reliefs with small horses that stood no more than waist high. The Caspian Horse was believed to be pets of the Royal family of Persia (now the country of Iran). King Darius would use these brave and agile horses to pull chariots in public demonstrations of battling lions, to prove his strength as a leader. He valued his little horses so much that they were engraved on his Royal Seal in 550 B.C.

Horses of Caspian type were presented as gifts to King Darius the Great (522-586BC). These horses were depicted on the huge stone relief flanking the staircase in the palace at Persopolis.

Mrs. Louise Firouz rediscovered the breed in the mountainous regions of Iran, just south of the Caspian Sea during the mid-1960ís. Mrs. Firouz purchased seven mares and six stallions to form the foundation stock for a private breeding center in Iran. She used modern genetic testing to maintain a wide variety of genes in her herd to ensure the continued diversity of the captive breeding stock. She also began the first research into the history of this ancient breed.

She trained the small horses for lesson programs she taught children. In 1970, the Royal Horse Society (RHS) was founded to maintain and improve Iran's native horse breeds by the Shah of Iran. The RHS included the Caspian horse feral herds.

In 1974, the RHS seized all of Mrs. Firouz´stock. Following the loss of this herd, Mrs. Firouz again located horses in Iran and began another breeding herd. In 1977, this second private herd was forced to close because of a government ban on exporting Caspian horses and financial difficulties. While Mrs. Firouz was working to re-establish the breed in spite of the intervention of the RHS, the situation was further complicated over the next several years by Iran's political turmoil, the overthrow of the Shah, the Islamic Revolution, the long Iran-Iraq War.

Mrs. Firouz was, however, able to export nine stallions and seventeen mares representing nineteen different Caspian horse bloodlines from Iran to Europe during the early 1970ís. These 26 horses made up the European foundation herd.

At the end of the Iran/Iraq War, the 1992 International Caspian Stud Book listed 38 registered Iranian Caspian horses. Mrs. Firouz captured additional feral horses or purchased them when she could throughout Iran. Working with modern genetic methods, she was able to establish that none of these horses were lineal relations of the European horses and DNA studies proved they were all part of the same unique gene pool and were all purebred Caspian horses.